DEN SPANSKE NEGERLOVEN
KAPITTEL 3 - Lover for Karibien -
Bok 1 av lovsamlingen for Spansk-Karibien
Avsnitt 1 i Den hellige katolske tro
Paragraf 13
Vi krever av alle personer som har slaver, negre og mulatter, å sende disse til kirken til bestemte tider vedtatt av den øverste geistelige, og at den kristne tro skal undervises dem, at erkebisper og bisper bryr seg like mye om deres opplæring som de innfødtes, slik at disse lever i tjeneste for Gud, vår Herre. 18. oktober 1549.
Paragraf 17.
Vi krever at søndager og høytidsdager skal negrene eller mulatttene ikke arbeide, man skal kreve at de møter til messe og overholder høytidsdager som andre kristne, og at de ikke under noen omstendighet settes til noe arbeid; de geistelige skal ha myndighet til å iverksette passende straffer i slike tilfeller. 26.oktober 1541.
Bok 7, avsnitt 5. Mulatter, negre, berbere (?) og barn av innfødte.
Paragraf 1.
Mange slaver, menn og kvinner, negre, negresser, mannlige mulatter og kvinnelige mulatter er kommet til Karibien, andre som er født der og bor der, har fått frihet og innehar eiendeler, og negre har gått fra å være slaver til å bli frigitt, og for å leve i våre områder og bli holdt i fred og under lov og orden, og ettersom disse har betalt store skatter i sine hjemland, anser vi det som rettferdig å kreve av dem en mark for hvert år, mer eller mindre, etter kvaliteten på den jorden der de bor og etter deres eiendelers natur, og vi benytter oss av den rett som tilkommer oss, som konge og herre over alle de vest-indiske øyer, og over deres øyer, og vi krever av Vise-kongen, presidenter og guvernører at de skattlegger som det er nevnt ovenfor, alle negrer , negresser, mulattmenn og -kvinner som er frie i deres distrikt, slik at de kan tjene oss med sin person, sine eiendeler eller inntekter, hvert år, og for at ikke skatten skal være den samme for alle, hvis den ikke er tilpasset enhvers evner, skal man skille mellom fattige, gamle, barn,og kvinner som ikke har noe hus eller eiendeler; rettsmøtene sørger for dette slik det er tjenelig. 21. oktober 1592
Paragraf 2.
Barn av frie negre eller slaver, som skriver seg fra ekteskap med innfødte, betaler personskatt som innfødte.
Paragraf 3
Ettersom man har muligheten til å skattlegge negre og mulatter som knapt har noe bopel, er det hensiktsmessig å tvinge dem til å tjene under kjente herrer, uten å kunne gå over til andre uten tillatelse fra rettsvesenet, og etter klagemål fra eierne å arrestere dem overalt hvor de befinner seg, og tvinge dem til å være til nytte for eierne, med tjenester som er passelige. Vi krever at Visekongene og dommerne sørger for dette. 29.april1577.
Paragraf 4.
Visekongene og embetsmennene som er tilsatt for å styre i provinsen, skal kreve at mulatter og frie negre som flakker omkring og ikke har noe arbeid, skal ansettes i gruvene for der å utføre arbeid, likeledes forbrytere som er dømte til et arbeid av noe slag. 29.november 1602
Paragraf 5
De negre som ønsker å gifte seg skal , så langt det er mulig, oppfordres til å gifte seg med negresser; slaver som gifter seg blir ikke frie; for at de skal kunne gifte seg, skal eierne deres ha gitt tillatelse til giftemålet. 26.oktober 1541
Paragraf .6
De spanjoler som har fått barn med slaver og som vil kjøpe dem for å gi dem friheten, ønsker vi skal ha førsteretten framfor andre kjøpere. 31.mars 1563.
Paragraf 7
Vi forbyr frie negre , negresser eller slaver å benytte seg av vest-indere eller kvinnelige vest-indere fordi vi er informert om at negrene har innfødte kvinner som konkubiner og behandler dem dårlig, noe vi vil avhjelpe, derfor vil vi at dette forbud skal overholdes, og med trussel mot de frie og mot slavene, om en straff på hundre piskeslag den første gangen, og i tilfelle gjentagelse skal de frie landsforvises for evig, og slavene skal få ørene avkuttet. 14. juni 1589.
Paragraf 10
Måtte de frie svarte i havnene holde seg til jordbruk, og hver gang det er behov for det skal de ta til våpen for å forsvare seg, og måtte de gjøre dette med heltemot og de skal sette seg i fare for å forsvare den posten de har fått tildelt , de skal kunne kreve det som er nødvendig for forsvaret, og skal behandles godt av guvernør/kommandant og hærfører/ kaptein, etter de privilegier de har. 21.juli 1623
Paragraf 11
Panamas kompani av svarte frigitte skal komme til vår unnsetning etter ordre fra guvernørene / kommandantene; de skal holde nattevakt og dagvakt, og man skal yte dem den samme hjelp som alle andre soldater.19.mars 1625
Paragraf 12
På grunn av de farer og den ulempe som oppstår som en følge av at negrene løper ute om natta og forlater sine eieres hus, forbyr vi våre dommere å utholde dette, og krever at hver storby, by og sted i deres distrikt skal lage regler for dette, med straffer som passer; hvilke skal iverksettes etter at de er blitt godkjent av presidentene og rådsmedlemmene i rettsmøtet. 4.april 1542.
Paragraf 14
Ingen mulatt eller afrikaner må bære våpen; mestiser som bor i spanske bydeler og som der har hus og jord, kan bære våpen med tillatelse av guvernøren/kommandanten, og denne tillatelsen må ikke gis til noen andre. 1.desember 1573
Paragraf 15
Ingen svarte eller andre av farge som går mot det svarte, frie eller slaver, tillates å bære noen slags våpen, åpent eller skjult, om dagen eller om natta, unntatt de som er hos embetsmenn i rettsvesenet, når disse er sammen med sine eiere, hvis dette skjer, straffes det med at våpenet konfiskeres til fordel for den som stopper dem, og, ifall gjentakelse, med ti dagers fengsel, og tredje gang vil slaven få hundre piskeslag, den frie vil bli bannlyst for alltid. Hvis det er bevist at en svart eller lignende har bevæpnet seg mot en spanjol, selv om han ikke har gjort bruk av våpenet, vil han få, første gangen, hundre piskeslag og hånden gjennomboret, og i tilfelle gjentakelse, skal man kutte hånden av ham, med mindre dette er skjedd i selvforsvar og spanjolen var den første som tok til våpen. 11. august 1552
Paragraf 6
Vi forbyr vise-konger, presidenter og embetsmenn å godta at deres slaver,eller mulatter eller mestiser som tjener dem, bærer våpen, det å bære våpen er bare tillatt dem som følger embetsmenn i rettssystemet,eller høyere, i deres funksjoner, for å gi trygghet for eierne ved behov. 30. desember 1665
Paragraf 18
Vi vil ikke tillate visekonger, presidenter, guvernører, sysselmenn/dommere eller andre embetsmenn uansett grad, å la seg følge av negre bevæpnet av sverd, spydøkser eller andre offensive eller defensive våpen, med trussel om å måtte svare for dette i sine boliger 4.april 1628
Paragraf 20
Visekonger, presidenter og guvernører skal hele tiden gjøre sitt beste for å redusere antall deserterte negre, hvis det er behov for det,skal de utnevne en kaptein som skal ta seg av dette, og utgiftene til forfølgelsene fordeles på følgende måte hvis det ikke er etablert skattlegging for denne utgiften. Man skal ta en femtedel fra våre finanser, og de fire andre delene skal betales av handelsmenn, innbyggere og andre som har interesse av denne utgiften, etter ordre som gies om dette av visekongene, presidentene eller domstolen i området. Rettferdigheten skal skje fyldest over de negrene som fører an, hvis de er frie menn, de andre skal sendes tilbake til sine eiere som skal betale utgiftene, og de som det ser ut til ikke har eiere eller hvis eiere ikke er kjent, angår oss, idet vi tar fra vår kasse til utgiftene til rettsforfølgelse som eierne skulle ha betalt. 12.september 1571
Paragraf 21
Det er begått flere mord, tyverier og andre forbrytelser av deserterte negre som har trukket seg tilbake og gjemt seg i fjellene i provinsen Terrre- Ferme, og for å bøte på dette, krever vi at alle negre eller negresser som er borte fra sine eiere i fire dager skal bindes til galgen for å få femti piskeslag der, og at de skal forbli bundet like til solnedgang. De som som har fjernet seg en lieue (et mål på avstand, ca 4 km) fra byen skal få hundre piskeslag, og man skal binde fast til føttene deres jern med en vekt av tolv livres (vekt på mellom380 og 550gram pr livre ) som de skal bære offentlig i to måneder uten å kunne kvitte seg med det, en straff på to hundre piskeslag den første gangen og enda to hundre ved gjentagelse, og å bære jern i fire måneder, og hvis eierne deres tar det av dem, skal de straffes med en bot på 50 ecu som tilfaller angiveren, dommerne og offentlige arbeider, og negeren skal bære jern den tilmålte tiden.
En desertert slave som ikke er forenet med andre bortløpne slaver, men er borte i fire måneder, skal ha to hundre piskeslag første gangen, og ved gjentagelse skal han bannlyses fra kongeriket, og hvis han har slått seg sammen med rømte slaver, skal han ha tre hundre piskeslag. Hvis slavene deserterer i seks måneder og slutter seg til rømte slaver eller begår andre forbrytelser, skal de henges og kveles. Enhver innbygger som har råderett over sitt gods, skal oppgi til rettsskriveren i rådhuset de av hans slaver som er rømt innen den tredje dagen de er borte, uten straffes de med en bot på 20 gull-ecu som kan anvendes av dommerne, angiveren og til offentlige arbeider; det skal ikke betales noe for angivelsen, og den rettsskriveren som nekter å ta i mot den, skal straffes med en bot på to ecu. 4.august 1574
Paragraf 22.
Vi vil at hvis en fri person, hvit, mulatt eller svart, stopper negre som er rømt etter fire måneder, og disse ikke er meldt savnet av sine eiere, så skal slavene tilhøre dem, og det skal gjøres slik med frie negre som har trukket seg tilbake i fjellene, under det vilkår å føre disse for bydommeren for å fastslå tidspunktet for deserteringen, og å få dem straffet. Hvis tilfangetakeren foretrekker en betaling på 50 ecu, skal han betales av byfondet, av hvem slaven eies, etter å ha fått ham straffet etter omstendighetene; hvis tilfangetakeren er slave selv, skal de tilfangetagne slaver tilfalle hans herre.
Hvis fangetatte slaver synes å kunne tjene som veivisere til rømte slaver, kan byen holde dem tilbake ved å betale for dem verdien som sakkyndige.. De som er i stand til å begå forbrytelser som fortjener dødsstraff, skal, på byens bekostning, betales for til tilfangetakeren. Hvis slaven ikke har vært borte i fire måmneder, skal tilfangetakeren betales i forhold til tiden, etter reglene, eller etter en takst som er fastsatt av dommeren; hvis den fangetatte slaven var tvunget med av andre rømte slaver og oppgir sin eier, skal tilfangetakeren betales 50 ecus av eieren hvis fraværet har vart mer enn fire måneder, eller i forhold til fraværet etter dommerens takst, hvis fraværet har vart kortere, og hvis eieren nekter å betale, skal slaven eies av tilfangetakeren, hvis plikt det er å ta ham til fengselet og presentere ham for dommerne .
En rømt slave som av seg selv kommer fra fjellene til byen og som tar med seg en annen dit, skal være fri; den som han har tatt med, skal være byens og eieren til tilfangetakerens slave for halvparten hver, etter å ha straffet ham etter omstendighetene; tilfangetakeren får i tillegg 2 ecu som kompensasjon, hvis fraværet har vart i fire måneder, hvis fraværet har vart kortere, skal han betales etter forholdene, forutsatt at han selv ikke har vært flyktning mindre enn fire måneder, så skal han være fri som det er sagt, men i det tilfellet skal slaven som han har brakt med seg eies av eieren til tilfangetakeren, og byen skal ikke betale de 50 ecuene.
Hvis noen oppdager en desertert slave uten å kunne ta ham til fange, og denne slaven er tatt til fange etter de opplysninger som han har gitt, skal han ha en tredjedel av prisen for tilfangetakelsen. Hvis en mulatt eller neger oppmuntrer en slave til å desertere og holder denne i skjul i fire måneder, i den hensikt å gi ham ut for å være sin, skal den ene og den andre i dette tilfellet straffes med døden. Hvis heleren er spanjol, skal han bannlyses fra Karibien, foruten de andre straffene han skal utsettes for. Hvis heleriet ikke har vart i fire måneder, skal straffen tilpasses forbrytelsen. Hvis en eller annen er i kontakt med rømte fanger og gir dem noe å leve av eller råd eller holder dem tilbake i huset sitt uten å straks angi dem, hvis denne er mulatt eller neger, fri eller slave, skal han lide den samme straff som den bortløpne slave, han mister dessuten halvparten av sitt gods, som kan anvendes til utgifter ved forfølgelsen av den deserterte slaven. Hvis han er spanjol, skal han bannlyses fra Karibien utover de andre straffene
For at ikke slavene skal benytte det påskudd å skulle følge i sporene etter rømlinger, forbyr vi enhver slave å dra på leting uten tillatelse av eieren, uten denne vil han ikke få tilfangetakelsesprisen, med mindre han har stoppet ham idet han var ute i et ærend for sin eier. Den negeren eller negressen som frivillig har villet desertere, selv om de kommer tilbake av seg selv og selv om de tar med seg andre deserterte slaver, vil ikke av den grunn verken få sin frihet eller annen kompensasjon. De skal straffes etter lovene, og de som de har tatt med seg tilhører byen, hvis deres fravær har vart i fire måneder. 22.juni 1574
Paragraf 24
Vi tillater og gir fullmakt til presidenter og embetsmenn i våre kongelige rettsmøter - etter en utsettelse gjort av dem selv, når slaver kommer tilbake av seg selv, - å tilgi slavene rømmingen den første gangen, og å ettergi straffene de har utsatt seg for. 12. januar 1574.
Paragraf 25.
Måtte ingen spanjol, mulatt, mestis, neger eller afrikaner, være uten herre i hvis tjeneste han skal være, slik at de som ikke har noe yrke eller profesjon gjør tjeneste i krigen, eller skal straffes, idet de retter seg etter lovene om å bære våpen, hvis de ikke er ansatt til å føre krig. Måtte ingen spanjol, neger, fri eller annen person holde skjult slaver som er kommet ned fra fjellene av frykt for slavejegerne, med trussel om straff i form av bot på fem ecu den første gangen, det dobbelte ved gjentagelse, og bannlysning den tredje gangen; disse slavene skal leveres tilbake til kommandanten for jaktlaget. 23.mars 1578.
Paragraf 26
Fordi det i tilfelle mytteri, opprør og revolt , væpnet landeveisrøveri og tyveri av rømte slaver, ikke passer seg å holde den vanlige rettergang og fordi at lederne deres skal straffes til skrekk og advarsel, og de andre tas tilbake til slaveriet som er deres stilling, krever vi av visekonger, presidenter , guvernører og dommere å unngå enhver rettergang og forsinkelse, og til passe seg vår intensjon. 14.september 1619
Paragraf 28
Ingen fri negerkvinne eller slave, heller ikke mulattkvinne kan bære gull, perler eller silke, men om den frie negressen eller mulattkvinnen er gifte med en spanjol, kan hun bruke gulløredobber med perler og halsbånd, og på kjolen kan det være en kant av velur; hun kan ikke bære kort kappe av ull eller lerret eller slør som går lenger ned enn beltet, unntatt hodeplagg , under trussel om konfiskering av de nevnte klesplagg. 11.februar 1571
|
|
