GMsystem - Kommentarer til "Kværnsagn"

Stikkord: "Kværnsagn" + "Per, Pål og Espen Askeladd"

Generelt:

Fra 'Norske Folkeeventyr' av Asbjørnsen og Moe (1841-)
Stor betydning for 'nasjonalromantikken'
Folket hadde behov for å finne en egen identitet
La grunnlaget for et nasjonalt språklig, litterært og kulturelt fellesskap, dvs. en nasjonal bevisstgjøring

Muntlig språk:

Konkret innhold
Korte setninger enkelt sammenbundet
Få innskutte setninger
Gjennomført sideordning
Mange ufullstendige setninger og setningsekvivalenter
Stor plass for utfyllende ord og uttrykk ('skjønner du', 'altså', 'nok', 'vel', 'ikke sant?', osv.)
Mer ekspressivt (uttrykksfullt), affektivt (følelsespreget) og dermed mer subjektivt enn skriftlig språk

Skriftspråket:

Brukte det eneste skriftspråket som sto til rådighet: Dansk!
Anvendte dansk kun i ortografien (stavemåten) og bøyningsformene
Norsk uttrykksform basert på muntlig språkbruk (se ovenfor)
Norsk syntaks (setningsoppbygging)
Norske ord
Dansken tjenestegjorde kun som et 'innpakningspapir' som var så gjennomsiktig at det viktigste, innholdet, var synlig/hørlig for en som snakket norsk (se eks. nedenfor)
Asbjørnsen og Moe gjennomførte en språklig revolusjon

Utdrag fra "Manddatteren og Kjærringdatteren" (1852):

"'Kom hid til mig du,' sagde Æbletræet, 'saa skal jeg hjælpe dig; gaa under Grenene mine og gjem dig, for hvis de faae fat paa dig, tae de Skrinet fra dig og rive dig ihjel.' Ja det gjorde hun, og ret som det var, saa kom Troldkjærringen og Datteren: 'Har du seet nogen Gjente har gaaet her du?' sagde Troldkjærringen. 'Aa ja,' sagde Æbletræet, 'der løb en her forbi for en Stund siden, men hun er nu saa langt borte, at I aldrig naaer hende igjen-' Saa vendte Troldkjærringen om og reiste hjem igjen."

Legg inn 'får', 'tar', og 'river' i steden for 'faae', 'tage' og 'rive', legg inn -a endelser, og skriv hele utdraget med norsk stavemåte. Når du leser utdraget høyt, hører du at dette uten tvil er norsk språk.

"Kværnsagn"

Stod i den første store samlingen Asbjørnsen ga ut alene: "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" i 1845
For nødvendig repetisjon, se eventyrstilen, eventyrtyper og sagn
Merk likheten mellom "Sjøl" i "Kværnsagn" og "Ingen" i "Odysséen" (Hellas, ca. 700 f.kr.)
"Kværnsagn" hører til i gruppen "overnaturlige sagn"
Vi møter troen på at enkelte mennesker kan omskapes eller har evne til å omskape andre
Selve fortellingen er lagt i munnen på "en gammel graaskjegget Arbeidsmand"
I hoveddelen bruker både "Arbeidsmannen" og "den mørkrædde Gut":
- ufullstendige og dialektpregete uttrykk
- sterke innslag av norsk syntaks og ordvalg (f.eks. etterstilling av eiendomspronomen, innslag av
dobbelt bestemmelse, etc.)
I rammen omkring fortellingen, innledningen og avslutningen, ligger språket atskillig nærmere dansk
- Mange danske ord
- Tilløp til lange og snirklete setningskonstruksjoner
- Enkel substantivbestemmelse
Asbjørnsen ønsker trolig å gi rammen en form som det lesende publikum er vant med, samt å nå danske lesere
Teknikken kan lett gi leseren en følelse av avstand mellom forfatteren og menneskene han skildrer
Naturskildringene:
- er preget av lengsel og vemod
- uttrykker stemninger (naturen skulle være mystisk og/eller dunkel)
- tegner ofte vakre og yndige landskap
- domineres av en blanding av forholdsvis nøytrale og lite ekspressive adjektiver, og adjektiver som
gir farge, liv og bevegelse (se eks. nedenfor)
Vi finner også eksempler på sansen for den karakteristiske detalj, som er typisk for realismen/naturalismen
I rammen kommer sansen for det særmerkte og virkelighetsnære tydelig frem i miljø- og menneskeskildringen.
Kombinasjonen mellom rammens skildringer av det karakteristiske ved menneskene Asbjørnsen treffer på sin vei og hoveddelens møte med folk i hverdag og arbeidsliv blir et bindeledd mellom romantikken og realismen.

Nøytralt og lite ekspressivt

Den klare Luft
de friske Luftninger
de klare Bølger
de dunkle Barskove
de mørke Aaser
Elvens strømmende Vande
Landskabets fjerne ramme

Farge, liv og bevegelse:

"Hei, der sprang en gylden Fisk; Snøret foer surrende af Snellen, og da jeg holdt den fast, stod Stangen bøiet som et Tøndebaand."
"Næsodden kastede sig langt ud som en mægtig Slagskygge"
"Op over Byens røgslør hævede sig Akershuus"

"Ingen"
Som nevnt ovenfor finner du en klar parallell mellom "Sjøl" i "Kværnsagn" og "Ingen" i "Odysséen". Her er en liten oppfriskning av den aktuelle handlingen i klassisk tid. Eventyr og sagn er følgelig ganske så internasjonale.

Sammendrag av en scene fra "Odysséen" (Hellas, ca. 700 f.kr.):

Samme nat sender Athene en drøm til prinsessen, Nausikaa. Hun skal vaske sit bryllupstøj tøj næste dag, da hun er ved at være giftefærdig (16-17 år ). Hun tager så ned til kysten, hvor hendes tjenerinder vasker tøjet. Bagefter leger tjenerinderne lidt med en bold, og vækker derved Odysseus. Odysseus hilser prinsessen og roser hendes udseende. Hun tager ham med tilbage til sin fader, kongens, palads. Her bliver der holdt fest, og Odysseus får lejlighed til at fortælle om sine mange eventyr. Odysseus tager derefter videre med 12 mand og et skib. De lander på kyklopen Polyfems ø. Der er de så uheldige ( dumme ) at bevæge sig ind i kyklopens hule. Han spiser to mænd med det samme, og endnu to til hvert måltid. Om dagen lukker han mændene inde i sin hule. Den følgende aften drikker Odysseus Polyfem fuld i vin. Mens kyklopen er i rus blinder de hans eneste øje med en glødende pæl. Odysseus har fortalt kyklopen at hans navn var "Ingen", så da de andre kykloper kommer til, og Polyfem fortæller dem, at "Ingen" har gjort ham fortræd, får han selvfølgelig ingen hjælp.

Hele sammendraget (4 deler) finner du her!
Og, på denne siden kan du lese, eller laste ned en komplett engelsk versjon av "Odysséen"

Per, Pål og Espen Askeladd

Som ovenfor nevnt forutsettes det at du har satt deg grundig inn i eventyrstilen og de ulike eventyrtyper
Vi møter her en klassisk europeisk eventyrtradisjon
Vi har en helt som dominerer, og underordnede roller som fungerer som hjelpere, utfordrere/givere og motstandere (se: Greimas)
Det hele ender lykkelig for helten (Espen Askeladd), og han får sin belønning for å ha hjulpet en eller annen i en vanskelig situasjon, eller for å ha vist initiativ, vært nysgjerrig eller vitebegjærlig
("'Jeg undres hva det er som hogger oppe i lia, jeg,' sa Espen Askeladd.")
Motstanderne går det ofte riktig ille med
("Så tok kongens folk og klipte av han begge ørene og satte han ut på øya.")
Eventyret går i "svart/hvitt". Overdrivelse er en del av teknikken. Ingen nyanser. Menneskene er snille eller slemme, vakre eller stygge, belønningen er stor og uoppnåelig, straffen er nådeløs og umenneskelig
Det som skjer, er logisk og rettferdig innenfor den tenkemåten og de rammene som er forutsatt i fortellingen.
Det er typisk for eventyret at fantasien og drømmen, virkeligheten og det overnaturlige, glir over i hverandre og blir fortalt med den samme graden av troverdighet.
Rammen er den 'normale verdenen', der det stadig vekk dukker opp vesener og ting fra den overnaturlige verdenen.
"ei øks som stod og hogg på en furulegg"
"et grev som stod og hakka og grov"
Den allmenne dagdrømmen finner vi også i dette eventyret. Belønningen er prinsessa og halve kongeriket.
Helten er fattig, og han befinner seg i en vanskelig situasjon
("de fikk ut i verden og se å tjene sitt brød; hjemme hos ham ble det så ikke annet enn sveltihjel likevel")
Tredelingen kommer klart fram i flere situasjoner:
- Det er tre personer
- Det er tre oppgaver (hogge ned eika / grave brønn / vann hele året)
- Tre forskjellige situasjoner
Gjentakelser i dialogen er viktig. I de tre situasjonene har brødrene et ordskifte der de sier nesten det samme.

Her kan man bare fortsette å ramse opp typiske eventyrtrekk ved "Per, Pål og Espen Askeladd", men jeg viser nok en gang til sidene om eventyrstilen og de ulike eventyrtypene. Gå gjennom punktene der og se hvorledes de passer på dette spesielle eventyret.

Kilde (delvis): Frederik Raastad (NKS)