'Børn av tiden' - Knut Hamsun (1913)En kortfattet presentasjon og antydninger om tematikk |
I Børn av tiden fører Hamsun oss tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, nærmere bestemt til tiden fra den fransk-tyske krig fram til århundreskiftet. Løytnant Willatz Holmsen, godsherren på Segelfoss gods, representerer tredje generasjon i familiedynastiet. Han står overfor store økonomiske utfordringer som han ikke klarer å møte på et tilfredsstillende vis, og det går sakte, men sikkert, tilbake med godset. Willatz Holmsen er oppdratt til å være den store godseieren. Han er overhode ikke villig til å innse forfallet, og i følge fortelleren går det ”genialt” tilbake med herren på Segelfoss.
Holmsens motpol er oppkomlingen Tobias Holmengrå. Han har jobbet seg opp i fjerne land og ervervet seg kapital som han investerer på Segelfoss. Gradvis må løytnanten finne seg i at stadig nye deler av Segelfoss gods blir kjøpt opp av Holmengrå, og med ham gjør den moderne industrialiseringen sitt inntog på stedet. Overgangen fra natural til pengehusholdning endrer Segelfoss gradvis til i stadig større grad å anta et urbant preg. Tidligere fiskere, småbønder og skogsarbeidere som i stor grad var avhengige av å arbeide for Segelfoss gods, får seg nå arbeid på fabrikken eller i tjenesteytende næringer, og de tjener penger, noe som gjør dem adskillig mer selvstendige enn tidligere.
Innledningsvis blir vi informert om at løytnanten har hentet sin hustru, Adelheid, fra Hannover i Tyskland. Hun er datter av en oberst som ville ha vært general om det ikke var for de politiske endringene i Tyskland. Forholdet mellom ektefellene er i begynnelsen av romanen spent, og det utvikler seg definitivt i gal retning. Løytnanten og hans hustru mangler evnen til å nærme seg hverandre, og et hvert forsøk på forsoning ender i en ny konfliktsituasjon. Liksom Holmengrå erhverver seg stadig større deler av løytnantens gods, antydes det at han også lykkes i å forføre løytnantens hustru.
Ekteparet Holmsen får en sønn, Willatz jr., som arver morens interesse for musikk. Han tilbringer store deler av bokas aksjonstid i England, der han går på skole. Under et besøk i hjemlandet drukner Adelheid, og vi aner at dette kan dreie seg om selvmord.
Den økonomiske nedturen fortsetter for løytnanten, og han flytter til slutt fra selve hovedbygningen ned til et gammelt teglverk som hører til godset. Under gravearbeid der finner Holmsen en skattekiste som i sin tid ble gravd ned av den første Willatz Holmsen. Den økonomiske situasjonen blir da fullstendig endret, men løytnanten er alvorlig syk, og han dør kort tid etter.
Julen 1913 kunne Knut Hamsun glede seg over at Børn av tiden viste seg å bli en salgsuksess. Han eide på den tiden gården Skogheim på Hamarøy, og hele familien hadde flyttet dit. Forfatteren var endelig tilbake i Nordland. Det viste seg imidlertid at livet i nord ikke lenger var slik Hamsun hadde forestilt seg. Selv langt mot nord var samfunnet i ferd med å endres, og Hamsun syntes klart å kunne se hvorledes den nye tid forgiftet menneskenes sinn.
Delvis med utgangspunkt i sin egen livssituasjon ønsket Hamsun med sin nye roman blant annet å vise hvorledes et gammelt, aristokratisk, halvføydalt nordlandssamfunn relativt raskt ble erstattet av et nytt, kapitalistisk industrisamfunn der det oppstod nye klasser delvis på bekostning av de gamle, og der innarbeidede maktstrukturer ble revet opp til fordel for nye. Fiskere, bønder og skogsarbeideres respekt for de gamle autoriteter svant hen og ble erstattet av en, i henhold til Hamsun, negativ trang til å realisere eget vellevnet. Han mente videre at denne negative utviklingen primært skyldtes det faktum at industrialiseringen skapte nye sosiale grupperinger, som i tillegg til å ha politisk makt, også tjente penger uten samtidig å ha den moralske styrke som Hamsun mente man burde besitte for å klare å forvalte sin kapital.
Dette angrepet på de sosiale omkastningene som den nye tidens liberalkapitalistiske industrisamfunn førte med seg, er et sentralt tema i Børn av tiden. Et annet sentralt tema er knyttet til det ekteskapelige forholdet mellom Willatz og Adelheid Holmsen, som er et ekteskap som bryter sammen på grunn av ektefellenes manglende evne til å kommunisere.
I min avhandling om Børn av tiden vil den sistnevnte tematikken tjene som et utgangspunkt for og som en ramme omkring studiet av løytnant Holmsens kjønnete adferd og hans kamp mot krefter i sitt eget sinn.
I drøftingen av Holmsens kjønnete adferd ønsker jeg å vise hvorledes den kompliserer mannsrollen han spiller i ulike sammenhenger, og gradvis bringer ham inn i en livssituasjon der han vinner over seg selv, men taper alt annet. Abstraheres Holmsens livssituasjon, fremkommer nok et sentralt tema for Børn av tiden: Menneskets kamp mot maktene
Noen av de ”makter” løytnant Holmsen kjemper mot, er hissighet, strihet og stahet, egensindighet, stolthet, arroganse, mindreverdighetsfølelse, manglende empati, seksualdrift, og sist, men ikke minst, manglende evne til å vise kjærlighet. Istedenfor å anvende kjærlighet som sitt viktigste ”våpen” i livskampen, velger løytnanten å bruke sin sterke vilje. I litteraturen generelt er kjærligheten nøkkelen som låser opp de dørene som stenger menneskene fra hverandre, men denne nøkkelen finner dessverre aldri vår løytnant.