Realismen og malerkunsten


Hva innebar realisme i malerkunsten i siste halvdel av 1800-tallet?

(Linda Havn)



Realismen:
Hva innebar realisme i malerkunsten i siste halvdel av 1800-tallet?
Er det å male realistisk det samme som å male det en ser?
Realismen i litteraturen innbar et samfunnsengasjement, hvordan kom dette eventuelt til uttrykk i malerkunsten?
Hva med formen, malemåten?

Motivet:
Realismen startet i Frankrike med Gustave Courbet (1819-77) og hans utstilling i et skur under verdensutstillingen i Paris i 1855. Hans bilder var blitt refusert til den offisielle utstillingen, og i protest satte han opp skuret for å få vise sin kunst allikevel. Denne utstillingen skulle revolusjonere kunsten og kaltes "Le realisme", og var en reaksjon på salongkunsten og den stivbente akademitradisjon. I den romantiske kunsten finner man også en reaksjon på akademikunsten, men romantikernes virkelighet besto allikevel for det meste av idyll og søndag, dramatikk, storm på havet, massakre, løvejakt og vulkanutbrudd. Realistene ville skildre hverdagen, det alminnelige, banale og udramatiske. De malte også det som ble sett på som ekkelt og frastøtende. De skulle heller ikke ta stilling til motivet, de skulle bare vise fram en ”objektiv” virkelighet. Men det var ikke Courbet som fant på navnet. Det var knyttet til en gruppe radikale kunstnere og teoretikere i Paris i forbindelse med revolusjonen i 1848. Forfatterne Emile Zola og Gustav Flaubert var en del av denne kretsen som også hadde tett kommunikasjon med Karl Marx. Courbet ble regnet som kommunist.

Eksempel: ”Steinpukkerne” 1850 (ødelagt under 2. verdenskrig)

Courbet mente at kunstnerne skulle male kun det positivt eksisterende. Han snevret det inn til å gjelde kun det maleren selv hadde sett og opplevd. De religiøse emnene var bannlyst fordi i naturvitenskapelig forstand var verken Gud eller englene hans gitte og burde derfor ikke eksistere som motiv for den moderne maleren.

Han mente også at alle forsøk på å avbilde en annen tid og et annet miljø ville resultere i historieforfalskning fordi tankegangen og kunstnerens syn på historien vil bære preg av samtidens stempel. Derfor ville alltid et historiemaleri alltid ende opp som en gjengiving av malerens egen tid, drapert i klær og rekvisitter fra fortiden.

Form:
Dikteren Charles Baudelaire (1821-1867) Ga ut Les Fleurs du mal, Det vondes blomster i 1857. Diktsamlingen handler om det dekadente bylivet og den trøstesløshet som preger storbyens triste liv. Baudelaire har bare en motgift og det er drømmen - og den kommer til uttrykk i den skjønne kunsten der han fant trøst og glemsel i fargene og skjønnheten.

Hymne til Skjønnheten

Om du kommer fra himmelen eller helvete,
o skjønnhet, er likegyldig-
bare ditt øye, ditt smil, din fot åpner døren til den uendelighet jeg elsker, men aldri her sett-
Det er likegyldig om du kommer fra Satan eller fra Gud,
om du er en engel eller en sirene-
bare du, o Fe med fløyelsøyne,
o rytme, duft og lys, min eneste dronning,
gjør verden mindre heslig og øyeblikkene mindre tunge.

Kunsten skulle ha vakker form, men innholdet kunne utforske sider ved livet som var regnet som mindre respektable. Han kombinerer et innhold uten helhet og mening viser resultatene av fragmentariske dypdesøk ned i prostitusjonens (som i 'Christianiabohemen' bind1 og bind 2 av Hans Jæger), rusens, narkotikaens og dødens tomme mørke, med en utsøkt komposisjon som gjør diktet til et musikkstykke av vakre klanger.

Fokuseringen av hvordan et motiv skulle males var egentlig ikke av ny dato. Det kom med kunstinstitusjonen, med røtter i renessansen. Før var det bare motivet som var av betydning og laugene reproduserte motivene. Det var de som var viktige fordi kunsten hadde en annen funksjon i samfunnet. Altermalerier, dannende bilder i byens rådhus, eller historiemaleriene som glorifiserte herskerne eller de herskende. I renessansen ble det lagt vekt på hvordan aspektet av et maleri. Og kunstakademiene ble opprettet først i Firenze rundt 1560, senere i Roma og andre europeiske byer for å dekke dette behovet. Allerede på slutten av 1600-tallet i Paris begynte de å ha juryerte salongutstillinger av studentenes arbeider for å vurdere både form og innholdsside i et arbeid.

Nå skjer det en ytterligere utvikling.

Edouard Manet (1832-83) Balkongen 1869, Olympia 1863, som er en replikk til Titsians Venus av Urbino. (Stikkord: Navnet var vanlig å bruke på luksushorene i Paris, tilskueren blir involvert i ei handling, tjenestejenta har fortsatt blomstene i handa som Olympia har fått av en kunde. De fine herrer som gikk på høstutstillingen i salongen med sine fruer, møtte seg selv i døren da de så maleriet. Er bildet nøytralt som realistenes bilde skulle være? Publikum mente at Manet unnlot å fordømme det dekadente forfallet og de var forarget. Akademikunsten skulle skape harmoni, virke dannende og om det tok opp slike destruktive motiver skulle det komme klart fram at det var moralsk forkastelige. Vi kan ikke ta stilling til om prostitusjon er galt eller feil ved hjelp av dette vakre bildet. Han ville være nøytral som de beundrede naturvitenskapelige forskerne var regnet for å være det. Enheten kommer fram i den harmoniske formen han har bygd opp bildet ved hjelp av. Han bryter formtradisjonen, blomstene i buketten er bare fargeflekker om en ser de nært, langt fra blir de til blomster. Store mørke flater satt i kontrast mot hverandre, ikke noe særlig modellering ved hjelp av valører. Maleri som to dimensjonal form, maleriet skulle ikke være en gjengivelse av virkeligheten men vi beveger oss mot kunst for kunstens egen skyld. )
(Eksempler på den romantiske malermåten: John Constable (1776-1837) Høyvognen 1821, J.M.W. Turner (1775-1851) Dampbåt i snøstorm 1842, Casper David Friedrich (1774-1840 Fra de schlesiske fjellene 1815-20, Jean-Baptiste Camille Corot (1796-1875) Barbizonskolen, Plain aire, friluftsmaleriet, Hagen i villa d’Este i Tivoli 1843 )

Dikteren Stephane Mallarme (1842-98) videreførte denne utviklingen da han i sin 1880-tallsdiktning brøt opp syntaksen helt:

Herodiade, Scene

Å, Speil!
Kaldt vann av leden frosset i din ramme.
Hvor mange ganger, og gjennom timer, bedrøvet
Av drømmer, og i søken etter mine minner som er
Liksom blader under ditt is-speil i det dype hull,
Kom jeg i deg til syne som en fjern skygge.
Med redsel! Gjennom aftener, i din strenge fontene,
Har jeg kjent min spredte drøms nakenhet!

La disse parfymene være! Vet du ikke
At jeg hater dem, amme, og vil du at jeg skal kjenne
Deres beruselse drukne mitt vansmektede hode?

[…]

Adjø.
Du lyver, å mine leppers
Nakne blomst.
Jeg venter noe ukjent,
Eller kanskje, uvitende om mysteriet og dine skrik,
Slynger du ut de siste hulk, martret
Av en barndom, og kjenner, blant drømmeriene,
Dens kalde edelstener endelig skille seg ut.



6.852.930  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!