|
|
|
|
Om siden
Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift.
Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold.
- Du kan velge fontstørrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt).
- Du kan velge om du ønsker billedutskrift - eller ei.
- Du kan velge ønsket rammevidde.
Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake.
NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :)
|
Bokliste
|
Eksempler på feiltyper
Organisert av VGSkole.no
|
Feilkoder: Forklaring og eksempler:
- Del teksten inn i naturlige avsnitt - ingen deloverskrifter eller punktvis oppramsing
- Unngå å la kun en periode/setning utgjøre et avsnitt
- Kommafeil eller annen tegnsettingsfeil (f.eks. manglende spørsmålstegn)
- Komma mellom sideordnede helsetninger i samme periode.
'Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski'
Unntak:
Du kan sløyfe komma dersom helsetningene er forbundet med konjunksjon og hører tett sammen!
'Sola skinner og fuglene synger'
- Komma mellom sideordnede leddsetninger i samme helsetning.
'Hun ville vite hvor jeg bodde, og når jeg kom hjem'
- Ufullstendige setninger (her: setninger uten verbal) sideordnes uten komma.
'Han dro til Paris og hun til Roma'
- Komma foran 'men'
'Jeg er sterk, men ikke særlig smidig'
- Komma etter en leddsetning som står foran kjernen i helsetningen (ofte det finitte verbet)
'Da kelterne fikk høre om dette, nølte de ikke'
- Alltid komma etter en innskutt setning.
'Ryktet om at hun hadde stukket av, trodde vi ikke noe på'
HUSK!
Komma etter innskutt leddsetning også i de tilfellene der f.eks. relativpronomenet er utelatt.
'Bilen (som) de kjørte i, var en eldre modell'
- Komma foran en unødvendig, innskutt leddsetning.
'Hun forstod det nok, enda hun ikke hadde lett for det'
HUSK:
En unødvendig leddsetning som er innskutt i helsetningen, har komma både foran og etter seg.
En nødvendig innskutt leddsetning har kun komma etter seg.
NB!
I en del tilfeller kan kommavalget foran relativpronomenet i en innskutt, relativ leddsetning være avgjørende for betydningen:
'Nordmennene (,) som bodde på hotellet, ble syke'
Uten komma: Kun de nordmennene som bodde på hotellet, ble syke.
Med komma: Alle nordmennene bodde på hotellet, og samtlige ble syke.
- Komma foran og etter apposisjoner (innskutte ledd)
'Hennes drøm, å få et nytt hus, ble endelig virkeliggjort'
'Norges mest berømte forfatter, Henrik Ibsen, ble født i Skien'
- Ufullstendig setning (setningen mangler subjekt og/eller finitt verb)
'Mannen, som var 40 år.' (Setningen mangler finitt verb)
'Kjøpte i går.' (Subjektet mangler)
- Uselvstendig setning (oftest kun en leddsetning)
'Da jeg gikk på kino' (kun et tidsadverbial - Hva skjedde egentlig da???)
'I det hun falt.'
- Feil i syntaksen/setningsoppbygningen (ledd- eller ordplassering)
Ord eller setningsledd er plassert galt eller uheldig.
Det er nødvendig å endre ord-/leddrekkefølgen i setningen.
- For lang periode/setningskonstruksjon - del opp med f.eks. punktum
Se Vinjes språkvettregel nr. 1:
'Det er ingen skam å sette punktum'
En leservennlig periode/helsetning har sjelden mer enn vel 20 ord, oftest langt færre!
- Brudd i fremstillingen / sammenhengen - bruk f.eks. punktum eller avsnitt
- Unngå for mange innskutte ledd (apposisjoner, etc.)
Språket virker lett oppstykket og stakkato dersom du bruker for mange innskutte ledd.
- Teksten er rotete sammensatt, uklar, selvmotsigende, - eller helt uforstålig
Eksempler:
'Men det kan ikke være lett å være ung i dag hvis man er redd for å ha sine egne meninger, slik at du ikke tør å si hva du mener, for at du er redd du skal bli mobbet.'
'Jeg mener det er verre å ta livet fra et menneske som er født, enn å ta et såvidt påbegynt liv av den grunn at en vil verne det.'
'Derfor å lære seg å ta ansvar, må eleven så tidlig som mulig lære seg.'
NB! Det er langt mer enn en type feil i disse setningene, som for øvrig er hentet fra elevbesvarelser!
- Argumentet er helt eller delvis galt
Du presenterer en påstand (et argument) som neppe/ikke er holdbar(t).
Husk at dersom bare ett argument i en argumentasjonsrekke er usant, er ikke argumentasjonen (inkl. konklusjonen) holdbar!
- Upresist, uheldig eller galt ordvalg (språkbruk)
- Teksten har et for muntlig preg
Dersom du ikke har valgt en oppgavetype (sjanger) som oppmuntrer til en spesielt muntlig stiltone, som f.eks. kåseri (og delvis personlig essay), SKAL du skrive formelt og saklig. Du må da unngå å bruke slangord og klart muntlig pregede fremstillinger som for eksempel 'drittfint', 'innmari', 'og sånn', etc.
- Stilbrudd
Vær konsekvent mht. valg av enten moderate eller radikale bokmålsformer:
'Hu mista skjorten og kasta trøyen' - Inkonsekvent!
'Hu mista skjorta og kasta trøya' - Konsekvent!
'Hun mistet skjorten og kastet trøyen' - Konsekvent!
Velg en uttrykksform som står i stil til det du skriver om:
'Admiralen fikk audiens hos kongen den følgende dag' - Passende!
'Admiralen stakk innom kongen dagen etter' - Upassende!
'Under begravelsen rusla presten rundt og prata om litt av hvert' - Upassende!
Velg en stiltone som passer til det miljøet du skildrer. Husk at valg av ord, uttrykk og styntaks endrer seg vesentlig fra miljø til miljø.
Språkføringen er nok vanligvis helt annerledes i en vanlig ungdomsklubb enn blant konservative politikere i 'Høyres hus'.
- Parafrase
Dette skjer gjerne i forbindelse med tolkning av dikt eller novelle.
Det du gjør, er å gjenfortelle originalteksten med dine egne ord. Det er vanligvis helt unødvendig, og fyller plass som heller kunne vært brukt til tolkningen.
Ofte kan den delen av disposisjonen man kaller 'presentasjon', utarte til ren parafrase.
Husk at en presentasjon kun skal være en KORT, OBJEKTIV redegjørelse for hva f.eks. diktet dreier seg om på overflateplanet.
- Skråsikkerhet eller overdreven generalisering
Skråsikre påstander og overdrevent generaliserende konklusjoner virker oftest naive . Slike bastante påstander vil også ofte synde mot feiltypen 'Argumentet er helt eller delvis galt'. Det virker også umodent om du trekker generelle slutninger ut fra bare et enkelt tilfelle.
'Alle mennesker er egoister. Ingen tenker på gatebarna i Rio.'
'Den eldre generasjonen tror ikke på de unge.'
'De voksne har bare forakt for ungdommen.'
- Usikkerhet
Du bør vise en rimelig grad av selvsikkerhet i det du skriver.
Unngå å la stilen din bli dominert av ord som: vel - kanskje - muligens - osv.
Gi leseren inntrykk av at du selv tror på det du skriver!
- Klisjépreget
Du bruker 'forslitte' ord og uttrykk.
Typiske eksempler finner vi ofte i avslutningsdelen. Alle kjenner til avslutningssetninger som innledes med:
'La oss da alle håpe....'
'Vi får alle tro....'
- Pleonasme
Typiske 'smør på flesk' ord og uttrykk.
'Borteliminere'
'En gammel olding'
- Utenfor oppgaven / irrelevant
Dette er egentlig den sikreste måten å stryke på!
Dersom store deler av besvarelsen din ligger utenfor oppgaven (du skriver ikke om det det spørres etter i oppgaveteksten), ligger du meget dårlig an.
Spør deg selv regelmessig (hvert kvarter):
'Hva er det jeg skriver om nå? Svarer jeg egentlig på det som det spørres etter?'
- For lange sitat fra ekstern kilde
Du må unngå å bruke for omfattende kildestoff i besvarelsen, f.eks. ulike former for kildestoff fra internett.
- For lange sitat fra vedlagt tekst
Det er svært uheldig å la store deler av besvarelsen bestå av direkte sitat/ avskrift fra teksten oppgaven er basert på.
Dette gjelder for alle oppgavetyper!
- Kildereferanse mangler
Dersom du bruker eksterne kilder, SKAL det oppgis referanser til disse.
Du finner en fin oversikt over reglene for dette her!
- Ord mangler - du har ganske enkelt utelatt ord!
Les setningen grundig!
- Skrivefeil! Sjekk ordlisten
- Gal eller upresis bruk av pronomen
'Jeg gav den til henne / dem'
Grunnen til at man skriver feil her, er ofte at det høres 'finere' ut med subjektformen:
'Kan alle dem som har skrevet stil...'
- 'å - og' feil
'Å' kan kun stå foran infinitivsformer av verbet (som infinitivsmerke)
'OG' er en sideordnende konjunksjon og skal brukes til å forbinde sideodnede ord og setninger.
TIPS:
Dersom du er i tvil om hva du skal velge når du har to infinitiver, prøv å gjøre den første infinitiven om til fortid. Må du da også endre den andre til fortid for å få en brukbar setning, betyr det at de er likestilte. De skal da forbindes med ' og'.
'Jeg skal prøve å/og hjelpe deg' ???
'Jeg prøvde å hjelpe deg' - ikke - 'jeg prøvde å hjalp deg'
Altså: 'jeg skal prøve å hjelpe deg'
- 'da - når' feil
Husk den gamle regelen: Den gang 'da', hver gang 'når'
'Da' viser til en bestemt handling (bestemte handlinger) i fortid.
'Når' brukes om handling(er) som gjentar seg (og om framtid).
'Da jeg hadde spist, gikk jeg ut.'
'Når han hadde spist, tok han alltid en hvil.'
- Unngå vanligvis å begynne perioden med en sideordnende konjunksjon (og-men-for-eller)
'Men' bør man være forsiktig med å bruke som innledning til ny periode/helsetning.
Dette skyldes at man oftest forventer at det som kommer etter 'men'. skal stå i et motsetningsforhold til noe som står umiddelbart foran.
Dersom dette ikke er tilfelle, vil det hele lett kunne virke rotete.
- Bruk helst presens (nåtid) i litterær analyse og tekstanalyse
Det er selvsagt ikke ulovlig å skrive i fortid. I analysebesvarelser gir imidlertid bruken av presens mer liv og 'flyt'. Analysen/tolkningen rykker nærmere inn på leseren. Det er helt lovlig å bruke presens (nåtid) når du beskriver verk som er skrevet av forlengst avdøde forfattere.
- Ikke skift tid - vær konsekvent!
Dette er en meget vanlig feil!
Hold deg til den tiden du har valgt i utgangspunktet.
Begynner du stilen din i presens (nåtid) SKAL du gjennomføre den i presens.
Har du valgt å skrive i fortid, holder du deg til det gjennom hele besvarelsen.
Utidig vingling mellom bruk av nåtid og fortid trekker ned!
- Unødvendige setninger, setningsledd eller kun 'fyllord ('jo', 'vel', osv.)
Skjær vekk alt som er unødvendig! Det bare tretter og forvirrer leseren å måtte arbeide seg gjennom overflødig tekst.
Mange tekster er fulle av ord som: jo / vel / veldig / sånn / osv.
Vær forsiktig med å gjenta slike ord. De mister sin 'kraft' fullstendig når de gjentas for ofte (i den grad de i det hele tatt har noen misjon).
Enkelte svært vanlige 'fyllord' bør overhode ikke brukes i vanlige resonnerende stiler, f.eks. 'sånn', 'innmari', etc.
De er upresise, slangpreget, - og passer kun i muntlig språk (i små doser).
- Unngå forkortelser - særlig som innledning av perioder/helsetninger
Eksempel: 'Rudolf Nilsen var medlem av NKP. Dvs. at han var kommunist.'
- Mangel på variasjon. Unngå gjentakelser!
Varier språket mest mulig!
Unngå å gjenta ord og uttrykk for ofte og/eller for tett innpå hverandre.
Jo mer spesielt et ord eller uttrykk er, jo lenger avstand bør det være mellom hver gang det blir brukt.
Variasjon i språkbruken gjør teksten mer interessant å lese.
'Mange unge som går på ungdomsskolen trives ikke på ungdomsskolen. De trives best når de kan dyrke en eller annen hobby og slappe av. Det er viktig å ha en hobby og kunne slappe av når livet på ungdomsskolen er trist og gørr. Ungdomsskoleelever synes det er gørr når de ikke får slappe av'
kan for eksempel endres til:
'Mange ungdomsskoleelever trives ikke på skolen. De liker seg best når de kan dyrke en hobby og slappe av. Det er viktig å ha en fritidsinteresse man kan dyrke når skolearbeidet blir for kjedelig. Ungdom mistrives lett dersom de ikke har noe å engasjere seg i utenfor skolen.'
Her kan du ganske sikkert finne på vel så gode omskrivninger selv!
- Inkonsekvens mht. -e/-a infinitivsendelser i nynorsk
Du har bare lov til å veksle mellom -a/-e endelser i infinitiv dersom du gjennomfører dette i henhold til reglene om bruk av 'kløyvd infinitiv'.
Snakker du ikke en dialekt med kløyvd infinitiv (østlandske målføre), bør du absolutt IKKE prøve å veksle.
Velg enten å bruke kun '-e' endelser, eller kun '-a' endelser.
- Feil i samsvarsbøyning eller annet manglende samsvar mellom setningsledd
Dette gjelder vanligvis mest i nynorsk!
Det skal være samsvar mellom subjektet og verbalet (kun nynorsk) / adjektivet.
'Dei vart drepne' (verbal - nynorsk)
'Han vart drepen' (verbal - nynorsk)
'Det vart drepe' (verbal - nynorsk)
'Papirene var interessante' (adjektiv - nynorsk og bokmål)
- Bøyningsfeil - ordet er galt bøyd - sjekk eventuelt ordlisten!
- Ulovlig ord eller skrivemåte (gjelder særlig nynorsk)
Sjekk ordlisten - eventuelt fornorskningstillegget bakerst i nn-ordlista!
- Ikke referer til forfattere, etc. kun med fornavnet.
Det blir altfor familiært, faktisk direkte dumt, kun å benytte fornavnet til for eksempel Henrik Ibsen i en stil.
'Deretter skriver Henrik at han.....'
Her må man selvsagt bruke: 'Ibsen' - eller - 'Henrik Ibsen'
|
