Dronning Ragnhilds drøm
Tilrettelagt av VGSkole
Ragnhildr dróttning dreymði drauma stóra; hon var spǫk at viti. sá var einn draumr hennar, at hon Þóttist vera stǫdd i grasgarði sinum ok taka þorn einn ór serk sér; ok er hon helt á, þá óx hann svá, at þat varð teinn einn mikill, svá at annarr endir tók jǫrð niðr ok varð brátt rótfastr, en annarr endir trésins tók hátt i loptit upp. Þvi næst sýndist henni tréit svá mikit, at hon fekk varla sét yfir upp; þat var furðu digrt. Hinn neðsti hlutr trésins var rauðr sem blóð, en þá leggrinn upp fagrgrœnn, en upp til limanna snjóhvítt. Þar váru kvistir af trénu margir stórir, sumir ofar, en sumir neðar; limar trésins váru svá miklar, at henni þóttu dreifast um allan Noreg, ok enn víðara.
Dronning Ragnhild drømte store drømmer: hun var klok av vett. Slik (den) var en av drømmene hennes, at hun syntes hun stod (syntes være plassert) i hagen sin og tok en torn av serken (kjolen) sin; og da (som) hun holdt den, da vokste den slik, at det ble en stor grein, slik at den ene enden tok ned i jorden og brått ble jordfast, og den andre enden (til treet) tok høyt opp i luften. Dernest (deretter) syntes hun treet ble så stort (syntes treet henne så stort), at hun fikk knapt sett opp over (det); det var veldig digert. Den nederste delen av treet var rød som blod, og på (langs) stammen opp (-etter) fagergrønn, og opp til greinene snøhvit. Der var mange store kvister (greiner) på treet, noen oppe og noen nede; greinene til treet var så store, at de syntes (for) henne å bre seg over hele Norge, og enda lengre (videre).
oppdatert 23.10.2018
Page visited
39408 times
Totalt:
|
