Trykket ble stadig mer konsentrert på en stavelse, og da gjerne den første. Dette førte til at artikulasjonen av de andre stavelsene ble svakere.
Et resultat av synkopen var da at ordene ble kortere og lettere.
(ex. 'Haduwulafar' -> Hálfr)

Synkopen fant sted over hele det nordiske språkområdet.