| Hovedkilde: Språket vårt før og nå, Gyldendal (s. 209-210) | ||
| Norrønt | Ny-islandsk | Norsk bokmål/nynorsk |
| Vokaler | ||
| á | /ao/ (ár = /aor/) | Lang å-lyd (år) |
| é | /je:/ (mér = /mjer/) | Lang e-lyd |
| í og 'ý' | Blir uttalt likt | Blir uttalt likt |
| o | Blir uttalt som norsk 'å' | Vanligvis kort 'å' |
| ó | Som 'å' med en liten 'o'-sleng på slutten | Lang 'o' som i 'sol' |
| ú | Som norsk lang 'o' | Som lang 'o' |
| œ | 'ai' | |
| Vokalene kan være både korte og lange. Aksenttegn markerer ikke lengde (som i norrønt), men særskilt vokalfarge. | ||
| Diftonger | ||
| 'au' | Uttales som norsk 'øy' ('haust' = /høyst/) | Enten monoftongert, eller beholdt ('haust') |
| 'ey' og 'ei' | Som norsk 'ei', men med trang 'e'-lyd (engelsk: 'rain') | Enten monoftongert, eller uendret (/re:d/ og /reid/) |
| á, ó og œ | Også diftongert, som nevnt ovenfor | |
| Konsonanter | ||
| f | Uttales /v/ mellom vokaler og etter vokal i utlyd + mellom stemt vokal og konsonant ('hafa' = /hava/) | 'f' uttales /f/ over alt |
| 'g' og 'k' | Uttales med en liten j-lyd etter seg foran 'e, i, í, y, ý, œ, ei, ey' | |
| h | Uttales alltid (som en pustelyd) | Stort sett uutalt foran konsonanter |
| ð | Som i engelsh ustemt 'th' i 'thin' | Eksisterer ikke lenger. Har oftest gått over til 'd' |
| þ | Som i engelsk stemt 'th' i 'the' | |
| Norrønt + islandsk er bøyningsspråk - moderne norsk er et ordstillingsspråk | ||
| I islandsk ligger hovedtrykket alltid på første stavelse | ||
| Islandsk har ikke tonelagsforskjell. | ||