<-- Tilbake til klassisismen

Spørsmål til ChatGPT: Hva dreide egentlig 'striden' mellom norske og danske studenter seg om?

Etter en tenkestund på 28 sekunder leverte ChatGPT følgende svar:

Kort sagt handlet 'striden' mer om kulturell og litterær rivalisering enn om voldelige sammenstøt.
Norske studenter i Det norske Selskab utviklet en egen, selvbevisst «kode» og satirisk praksis i København på slutten av 1700-tallet, og det skapte irritasjon, konkurranse og av og til åpen hån fra danske studenter og fra det etablerte danske kulturlivet.
Her er hovedtrekkene i 'striden', med korte eksempler og kilder:

Hva slags konflikt var det?

Kulturell / språklig rivalisering.
Norske studenter samlet seg i Det norske Selskab (stiftet 1772) som en litterær og sosial klubb hvor de dyrket norsk identitet, poesi og satire — noe som kunne oppfattes som provoserende i det danske miljøet i København.
(norskeselskab.no)

Litterær og satirisk kamp.
Rivaliseringen kom ofte til uttrykk i parodier, satirer og scener stilt opp i kaffehus og selskaper — for eksempel Johan Herman Wessels parodier som latterliggjorde noen av datidens teaterformer og smak, noe som ga gjenklang både i Norge-kretser og hos danske kritikere.
(Internet archive)

Sosial eksklusjon og småskandaler.
Det norske Selskab var et livlig «herreklubb»-miljø (kaffehusmøter, punch, opplesning) og kunne både provosere og fascinere; slike sosiale krefter skapte ofte sladder, rivalisering og gjensidig forakt mellom grupper av studenter.
(Wikipedia)

Hvorfor oppsto spenningen?

Nasjonal bevissthet:
Mot slutten av 1700-tallet vokste en tidlig norsk patriotisk bevegelse fram blant studenter — ønsket om en egen norsk litterær stemme stod i kontrast til Københavns dominerende danske kulturelle smak.
Dette var mer «kulturell selvhevdelse» enn politisk opprør, men likevel stigmatiserende i studentmiljøet.
(Encyclopedia Britannica)

Smak og estetikk:
Norske medlemmer håpet å fornye scenen (mindre italiensk/fasjonabel fransk påvirkning, mer folkelighet og satirisk tradisjon), noe enkelte danske studenter og kritikere så ned på.
Wessel og hans venner parodierte nettopp disse «dårlige» smakene.
(Encyclopedia Britannica)

Konsekvenser og virkninger

Kulturell plattform for norske forfattere.
Konflikten bidro til at nordmenn i København organiserte seg kulturelt
Det norske Selskab ble et viktig springbrett for senere norske forfattere og for en norsk litterær bevissthet.
(norskeselskab.no)

Satire som våpen.
De litterære angrepene (parodier, satirer) fikk gjennomslag og endret smak og scenevaner
Det ga bl.a. impulser til å ta Holberg-komedien og folkelige temaer mer seriøst igjen.
(Internet Archive)

Eksempler:

Johan Herman Wessel var virkelig en mester i satire og parodi — og han brukte disse virkemidlene nettopp som våpen i den litterære konflikten mellom de norske og danske studentmiljøene i København på slutten av 1700-tallet.
Her får du både konkret bakgrunn, et kort utdrag og forklaring på hva han parodierte:

Wessels satire og parodi i kampen mot dansk «smak»

Bakgrunn

På 1770–80-tallet var København full av franske tragedier og «høystemt» teater — for eksempel om helter som døde dramatisk mens de snakket i rim.
Norske studenter syntes dette var pompøst og kunstig.
Wessel, som var sentral i Det norske Selskab, skrev da sin geniale parodi på tragedien:
“Kjærlighet uten strømper” (1772)

Kort om stykket:

Stykket ser ut som en tragedie, men alt er hverdagslig og komisk.
Den «tragiske» heltinnen er ulykkelig fordi forloveden ikke har strømper — et latterlig motiv for en «høystemt» dødsscène.
Det er altså en bevisst parodi på dansk-fransk høykultur.
I stedet for kongehus, krig og skjebne får vi hverdagsliv og smålighet — men presentert i samme alvorlige tone.

Et lite utdrag (fra sluttscenen):

Mads:
Hvor ofte har jeg ikke sagt deg, Lisbeth, at strømper ikke gjør en mann lykkelig!

Lisbeth (gråtende):
Ak, Mads! Hvordan kan jeg elske deg når du går barbenet til alteret!

(De omfavner hverandre – og «dør» dramatisk av sorg, mens tjenestepiken hulker bak et forheng.)

Dette høres ut som en tragedie — men det er selvfølgelig bare tull!
Publikum på den tiden forsto straks at Wessel harselerte med de danske teatertrendene som tok seg selv altfor alvorlig.

Hva ville han oppnå?

Han viste at norsk humor og sunn fornuft kunne avsløre tomme litterære konvensjoner.
Han gjorde folkelig tale og dagligdags situasjoner til litteratur – i Holbergs ånd.
Han lot de norske studentene «heve seg» over det stive danske kulturlivet ved å vise at de faktisk kunne skrive bedre komedie enn danskene.

Andre eksempler på Wessels satire:

«Smeden og Bageren» (1771): en fabellignende diktfortelling som latterliggjør urettferdigheten i samfunnet
– smeden henges, bageren spares, fordi byen «ikke kan undvære bageren».
Det er en sarkastisk kommentar til klasseforskjeller og maktmisbruk.

Epistler og småvers som spøker med pedanteri og lærde menn, inspirert av Holberg.

Kort sagt:

Wessels parodier var mer enn humor – de var en kulturell protest.
Ved å bruke latteren som våpen markerte de norske studentene at de ikke lenger ville være underdanige den danske kulturen.
Satiren ble et uttrykk for gryende norsk selvfølelse.

--------------------

For moro skyld vil jeg legge til at ChatGPT avsluttet med følgende spørsmål:

"Vil du at jeg setter dette sammen til en kort muntlig tekst (1–2 minutter) som oppsummerer Wessels satire og konflikten med de danske studentene? Det kunne passe fint i en fremføring."

Ikke så greit å være lærer for tiden...