|
Organisering
Norrøne verb deles grovt sett inn i to hovedgrupper :
- Svake (regelmessige) verb: Fire konjugasjoner, eller 'klasser', som igjen har diverse s.k. stammer, dvs. underklasser
- Sterke (uregelmessige) verb: Seks klasser som omfatter de 'ordinære' verbene + en gruppe reduplikasjonsverb + de såkalte preterito-presentiske verbene
Sentrale begrep
- Dental: Lyd som produseres ved at fortungen presses opp mot fortennene (dentes) i overmunnen
- Dentalsuffiks: Endestavelse som inneholder en dental (d/t/ð/þ)
- Vokalskifte: Ved å endre kvaliteten på rotvokalen vises tidsforskjell.
(moderne norsk: Synge - sang - sunget)
Vokalskifte blir også ofte kalt 'avlyd'
NB! Bland ikke vokalskifte/avlyd sammen med 'omlyd', som er noe helt annet.
Verb generelt:
Når du skal bestemme et verb, bør du kunne bøye det,
samt forklare hvordan verb generelt sett er organisert i:
Form - Vanligvis kun aktiv (passiv lages ved omskriving)
Modalitet - Indikativ, konjunktiv (se under) og imperativ
Tid - Presens og preteritum
Tall - Entall og flertall
Svake og sterke verb
Konjunktiv: Uttrykker vanligvis et ønske, en oppfordring, tvil, antatt mulighet.
(dvs. at man f.eks. antar at noe kan være tilfelle, uttrykker en hypotetisk (tenkt) situasjon, gir uttrykk for en ønsket situasjon, eller oppfordrer noen til å prøve og utføre et eller annet)
Dere som leser tysk, er spesialister på konjunktiv!
Den eneste konjunktiven dere møter i tekstene jeg har lagt ut, finner dere i "Håkon Jarls død". Konjunktiven "yrði" står i linje 5 (på min skjerm). Den er lett å finne, da den er rødmarkert.
Hva trur du ligger bak bruken av konjunktiv i dette tilfellet?
"yrði" er preteritum konjunktiv av det sterke verbet "verða"
Verbet står i 3. person entall - Hvorfor?
|
SVAKE VERB I NORRØNT:
- Har dentalsuffiks i preteritum
- Mangler vokalskifte (avlyd)
Vi har 4 klasser svake verb:
| ó-klassen |
kalla |
kallaða |
kallaðr |
Urnordisk'ó' har utviklet seg til 'a' (evt, 'e' ved i-omlyd |
| ja-klassen |
verja |
varða |
varðr |
Alle ja-verb er kortstavete.
Alle har i-omlyd i infinitiv og presens |
| ija-klassen |
kenna
eyða |
kenda
eydda |
kendr
eyddr |
Alle ija-verb har lang rotstavelse, og samtlige har i-omlyd i alle former |
| é-klassen |
duga |
dugða |
dugat |
Få i antall. De fleste er kortstavete og intransitive
Perfektum partisipp finnes kun i nøytrum
Mangler omlyd |
NB! Hafa - hefir - hafða - hafðr
Hører til é-klassen, men har i-omlyd i presens
Lær dere dette, da 'hafa' er et av de aller vanligste verbene i norrønt.
|
STERKE VERB I NORRØNT
- Mangler dentalsuffiks i preteritum
- Har vokalskifte (avlyd)
Vi har 6 'vanlige' klasser sterke verb + reduplikasjonsverb og preterito-presentiske verb
Klassene 1-6 :
| 1 |
drífa |
dreif |
drifinn |
Infinitiv med lang 'í'
Preteritum med 'ei'
Perfektum partisipp med kort 'i' |
| 2 |
brjóta |
braut |
brotinn |
Infinitiv med brytning eller 'u'
Preteritum med 'au'
Perfektum partisipp med 'o' |
| 3 |
bresta
detta
verða |
brast
datt
varð |
brostinn
dottin
orðinn |
Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av konsonantgruppe
(eventuelt med assimilasjon)
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'o' eller 'u' |
| 4 |
bera |
bar |
borinn |
Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av enkel konsonant
(oftest en 'l', 'r' eller nasal)
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'o' |
| 5 |
gefa |
gaf |
gefinn |
Infinitiv med kort 'e' etterfulgt av enkelt konsonant som IKKE er 'l', 'r' eller nasal
Preteritum med 'a'
Perfektum partisipp med 'e' |
| 6 |
fara
taka |
fór
tók |
farinn
tekinn |
Infinitiv med kort 'a'
Preteritum med 'ó'
Perfektum partisipp med 'a' eller 'e' |
NB! Merk spesielt:
| Spinna - spann - spunninn |
Klasse 3 verb som har fått 'e' hevet til 'i' pga. nærliggende nasal
Andre eks. er: Finna, binda, svimma, etc. |
| Koma - kom - kominn |
Klasse 4 verb som har fått labialisering (lepperunding) pga. den
nærliggende labialiserte 'W' i den gamle formen'kweman'.
To andre eks, er : Sofa, troða |
| Vera - var - verit/voret |
Klasse 5 verb som pga. den enkle 'r' (likvid) burde være i klasse 4. Den gamle formen av 'vera' var imidlertid 'ves/za - og dermed altså klasse 5
Perfektum partisipp av 'vera' ble kun brukt i nøytrum - altså 'verit'
I siste halvdel av 1200-tallet ble formen 'voret' tatt i bruk, forløperen til dagens nynorsk partisipp 'vore' |
| Sjá - sá - sénn |
Klasse 5 verb som kommer fra *sehanan
*sehanan har vært utsatt for synkope og brytning.
Utviklingen har trolig gått slik :
*sehanan -> seha -> sjá
Mange steder har man ikke hatt brytning, noe som kun har resultert i formen 'se' |
REDUPLIKASJONSVERB
Disse verbene har hatt to stavelser i preteritum entall i urnordisk, mens alle andre sterke verb hadde enstavelsesfonner.
Alle reduplikasjonsverb har samme avlydstrinn (dvs. vokalkvalitet) i infinitiv/presens og perfektum partisipp.
I mange tilfelle svarer denne rotvokalen til vokalen i preteritum entall i de sterke verbalklassene 1-3.
| 1 |
heita |
hét |
heitinn |
Infinitiven svarer til 'ei' : preteritumsvokalen i kl. 1 sterke verb |
| 2 |
auka |
jók |
aukinn |
Infinitiven svarer til 'au' : preteritumsvokalen i kl. 2 sterke verb |
| 3 |
halda |
helt |
haldinn |
Infinitiven svarer til 'a' : preteritumsvokalen i kl. 3 sterke verb |
| 4 |
blása |
blés |
blásinn |
Intet spesielt |
| 5 |
róa |
rera |
róinn |
Intet spesielt |
PRETERITO-PRESENTISKE VERB
Som navnet antyder, har disse verbenes presens form av et sterkt preteritum.
De viktigste verbene i gruppen er bøyd under i
infinitiv - presens (l.pers. entall) - preteritum - perf.partisipp
| Kl. |
Infinitiv |
Presens: 1.pers. ent. |
Preteritum |
Perf. partisipp |
| 1 |
vita |
veit |
vissa |
vitaðr |
| 3 |
unna (elske)
kunna |
ann
kann |
unna
kunna |
unnat
kunnat |
| 4 |
skulu
munu |
skal
mun |
skylda
munda |
(monne, ville) |
| 5 |
mega (formå) |
má |
mátta |
mátt |
Merk spesielt at de modale hjelpeverbene kunne/skulle befinner seg her. Det er forklaringen på hvorfor de får fortidsform i presens også på moderne norsk (å kunne - kan / å skulle - skal)
Som fargekodingen viser blir det ikke forventet at dere skal kunne de to sistnevnte gruppene i detalj. Jeg har tatt dem med for å gi et mer fullstendig bilde av verbalsystemet på norrønt. Dere bør kjenne til at de eksisterer, og forstå bakgrunnen for navnene på gruppene.
|
