Memento Mori - Husk at du skal dø!

I det gamle Romerriket hendte det at seierike generaler hadde en slave ved sin side som med jevne mellom rom hvisket i keiserens øre: "Memento mori". Keiseren skulle minnes på at uansett seire og triumfer, ventet en uavvendelig død, og han burde være ydmyk.
Like så sikkert som at man fødes, og lever noen år, er det at døden venter. Slik blir døden en like naturlig del av livet som fødselen. Vissheten om det forgjengelige i tilværelsen har til alle tider inspirert menneskene til å søke etter meningen med livet og en måte unngå døden på.
Hvorfor er det slik, og kan man oppnå udødelighet?
Filosofien og religionene prøver å gi svar på slike grunnleggende spørsmål.

Religionene gir gjerne svar på dette ved å ta utgangspunkt i ulike former for skapelsesmyter. I disse mytene får vi forklart hvorfor tilværelsen er som den er og hvorfor mennesket ikke er udødelig.
Tapet av en opprinnelig udødelighet skyldes som regel at mennesket har latt seg friste til å gjøre gale ting. Straffen for dette er at man skyves ut av den ideelle tilværelsen. Man ender opp i en verden der man må slite for tilværelsen og alt er forgjengelig.

Opprinnelsen

De to mennene til høyre ser ikke ut til å være helt enige.
Det er Platon og Aristoteles som er i ferd med å diskutere spørsmål som til alle tider har engasjert menneskene. De er uenige om hvor man bør søke for å finne svar på sentrale problemstillinger som:

• Hvordan har alt oppstått? Hvor kommer vi fra?
• Hvorfor må vi dø? Hva er meningen med livet?
• Hvordan bør vi leve livet?
• Hvem bør styre staten?

Platon og Aristoteles levde i Hellas på 400-tallet f.kr. Bildet illustrerer hvor de to mente man måtte søke for å finne forklaringen på spørsmålene ovenfor. Målet var det samme, men veien fram til målet var høyst forskjellig.

Aristoteles senker hånden ned mot jorden. Dette bildet understreker hvor viktig han mente det var å benytte naturvitenskaplige metoder for å finne svar på spørsmålene ovenfor. Aristoteles la grunnlaget for forskningsmetoder som ble benyttet av både kristne og islamske vitenskapsmenn til langt opp mot vår egen tid.

Platon peker opp mot himmelen. Han mente den fulle og hele sannheten kunne oppleves i en overjordisk ideverden der alt var fullkomment. Det gjeveste man kunne bruke livet sitt til, var å strebe etter en erkjennelse av hvorledes alt egentlig springer ut av denne ideverdenen. En slik oppfatning av tilværelsen som todelt, kaller vi dualistisk. Det er lettere å skjønne denne tankegangen om man sammenlikner med for eksempel kristendommen. Her finner vi også en dualistisk verdensoppfatning. Den absolutte lykken for en kristen er å se lyset, det vil si å oppleve at sjelen smelter sammen med Gud i Himmelriket.
Både tilhengere av Platon (platonister) og kristne må forholde seg til bestemte leveregler for å oppleve sannheten og lykken. I vår vestlige kulturkrets har spesielt kristendommen hatt stor innflytelse på etikk og moral. Flertallets grunnleggende tro på kristen ideologi, og dermed også kristne myter, har naturlig nok påvirket kunstneriske uttrykksformer opp gjennom tidene.

Andre kulturkretser utviklet andre tankesett med mytologier som gikk i andre retninger enn våre. Før-kristne samfunn, som for eksempel vårt egne norrøne, hadde helt andre forklaringer på grunnleggende menneskelige spørsmål og problemstillinger. Det har også kulturkretser i andre deler av verden. Samiske, indianske, afrikanske og andre oppfatninger av tilværelsen har produsert myter og verdisett som avviker vesentlig fra våre egne. Disse har etter hvert funnet veien til vår del av verden og beriket kunst og litteratur.

Også i vårt moderne samfunn er litteraturen påvirket av et vell av tanker og verdier fra både kristendom og andre mytologier verden over.
I denne delen av den digitale læringsarenaen skal vi vurdere fortellemåter og verdier i samtidslitteraturen sammenliknet med mytene og folkediktningen i vårt eget og andre land.

---

---